Hva koster en feilansettelse?

Undersøkelser viser at feilansettelser i norsk næringsliv er vanlig. Bare i løpet av det siste året, anslås det at omkring 40 % av alle virksomheter har opplevd å ansette feil person. Dette kan være både tid- og ressurskrevende for bedriftene det gjelder. Og ikke minst – dyrt.

Ved å ansette riktig kandidat vil bedriften kunne spare mye penger. For å få dette til, er det imidlertid viktig å ha en rekrutteringsstrategi og -metode som fungerer. Her ser vi nærmere på hvor mye en feilansettelse koster. Samtidig vil vi forklare hva bedriften din kan gjøre for å unngå ansettelse av ukvalifiserte eller umotiverte kandidater!

Først og fremst: Hva er en feilansettelse?

Før vi går nærmere inn på hva feilansettelser koster, er det viktig å presisere hva vi legger i begrepet. I de fleste tilfeller er det snakk om det å ansette en person som ikke utfører arbeidsoppgavene på en god nok måte. Dette kan skyldes alt fra manglende kompetanse til slurv.

Noen ganger ansetter man feil person på grunn av hastverk eller feilbedømmelser. Kanskje trodde du at personen ville klare å uføre jobben bedre? Eller glemte du kanskje å stille sentrale spørsmål under jobbintervjuet? Det å ikke kartlegge kandidatens kompetanse godt nok, kan føre til feilansettelser.

En feilansettelse kan også handle om at den ansatte ikke passer inn på arbeidsplassen. Har vedkommende helt andre verdier enn resten av staben, kan det fort oppstå misnøye og uenigheter.

Feilansettelser kan koste bedriften din hundretusener

Det er ikke uvanlig at en feilansettelse ender opp med å koste bedriften din mellom 700 000 og 900 000 kroner. Tallet vil kunne variere en del, men ta gjerne utgangspunkt i en kostnad tilsvarende 1,5 årslønn.

Kort fortalt koster feilansettelser flesk, og de fleste bedriftsledere ønsker derfor å unngå dem. I verste fall kan selskapet gå med store tap som følge av at feil kandidat ble ansatt.

Hvorfor koster en feilansettelse så mye?

Hovedårsaken til at feilansettelser er kostbare, er at bedriften har investert tid og penger i en kandidat som ikke utfører jobben godt nok. Først og fremst betaler du lønn til noen som ikke leverer gode nok resultater. Lønnskostnaden er ofte den største enkeltutgiften.

Samtidig vil selve rekrutteringsprosessen ofte innebære kostnader. Først har du brukt tid og penger på å rekruttere feil person. Deretter må du sannsynligvis gjenta rekrutteringsprosessen, i håp om å finne en egnet erstatter.

Ved tradisjonell rekruttering vil det for eksempel brukes tid og penger på utarbeidelse og publisering av stillingsutlysninger. Deretter må du bruke ressurser på å gå gjennom CV-er og søknader, og utføre jobbintervjuer, gjerne på ettermiddag/kveldstid.

La oss heller ikke glemme at sosiale kostnader spiller en vesentlig rolle. Har kanskje bedriften din investert penger i kursing og opplæring av den ansatte? Utstyr som jobbtelefon, PC og annet utstyr er også kostnadsdrivende

.

Faktorer som påvirker kostnaden

Kostnaden av en feilansettelse kan variere mye fra bedrift til bedrift, da mange faktorer spiller inn. Siden lønnsutbetalinger til den ansatte utgjør en stor del av kaken, er kandidatens ansvarsområder og stilling avgjørende. Er det for eksempel snakk om feilansettelse til en lederstilling med høy lønn, vil kostnaden øke.

Valg av rekrutteringsmetode er også avgjørende. Bruker kanskje bedriften din mye penger og ressurser på lange jobbintervjurunder? Da vil ofte dette påvirke kostnaden.

Indirekte kostnader bør også telles med

Feilansettelser kan bety både direkte og indirekte kostnader for bedriften din. Hvis arbeidet ikke utføres på tilstrekkelig godt nok vis, fører dette gjerne også til dårligere resultater. Har du for eksempel ansatt en selger som ikke evner å selge, kan bedriften tape gode kunder og dermed inntekter.

Den ansattes rolle vil være av stor betydning for hvorvidt feilansettelsen byr på inntektstap for bedriften. Har du ansatt noen til å vanne vaske og vedlikeholde kontoret, vil du ikke nødvendigvis miste kunder om gulvene ikke støvsuges eller om plantene dør.

Direkte kostnader ved en feilansettelse anslås altså ofte til å være mellom 1 og 1,5 ganger årslønnen til den ansatte. Denne kostnaden kan øke betydelig for stillinger med høyere lønn og mer ansvar. 💸

Direkte kostnader

Dette er utgifter som er relativt enkle å tallfeste.

• Rekrutteringskostnader: Annonsering, bruk av rekrutteringsbyrå, og tiden brukt av ledere og HR på intervjuer og screening.

• Lønn og goder: Lønn betalt til den ansatte i perioden hen jobbet, inkludert oppsigelsestiden, i tillegg til eventuelle bonuser, pensjon og forsikringer.

• Opplæring og onboarding: Kostnader knyttet til opplæringsmateriell, kurs og tiden kolleger bruker på å veilede den nye medarbeideren.

Indirekte kostnader

Disse kostnadene er vanskeligere å måle, men kan være langt mer betydningsfulle enn de direkte kostnadene.

• Tapt produktivitet: Tiden det tar før en nyansatt er fullt produktiv, og tapt arbeid som følge av manglende kompetanse. Dette inkluderer også tiden kolleger bruker på å rette opp feil eller fullføre oppgaver som den ansatte ikke mestret.

• Tap av inntekter og kunder: I salgs- eller serviceorienterte roller kan en feilansettelse føre til tapte salg, sviktende kundeforhold og skade på bedriftens omdømme.

• Negativt arbeidsmiljø: En person som ikke passer inn i teamet kan skape friksjon, lavere moral og redusert motivasjon blant kolleger, noe som igjen fører til lavere produktivitet og økt risiko for at andre ansatte slutter.

Hvordan unngå feilansettelser

For å minimere risikoen for en feilansettelse er det viktig med en grundig og godt planlagt rekrutteringsprosess.

• Definèr rollen tydelig: Sørg for at stillingsbeskrivelsen er presis og at alle involverte har en felles forståelse av hvilken kompetanse, erfaring og personlighet som kreves.

• Bruk strukturerte intervjuer: Still forhåndsbestemte spørsmål for å sikre en rettferdig og konsistent vurdering av alle kandidater.

• Sjekk referanser nøye: En god referansesjekk kan bekrefte kandidatens kvalifikasjoner og gi verdifull innsikt i deres arbeidsstil og personlighet.

Det kanskje viktigste bedriften din kan gjøre for å unngå dyre feilansettelser, er å sikre gode nok rekrutteringsrutiner. Tradisjonelt sett har mange virksomheter ansatt kandidater gjennom utlysning av stillingsannonser, CV-gjennomgang og jobbintervjuer.

Tradisjonell rekruttering har den ulempen at man vil motta søknader fra et bredt spenn av kandidater. Noen av søkerne kan være direkte ukvalifiserte. Det å oppdage ukvalifiserte kandidater kan imidlertid være vanskelig. Eller rettere sagt – det er ofte utfordrende å finne de riktige kandidatene i bunkene av søknader.

En spennende og god løsning vil være å istedet vurdere omvendt rekruttering. Istedenfor at du lyser ut stillingen og venter på at riktig kandidat skal komme til deg, snus rollene om. Kort fortalt betyr dette at du finner og rekrutteringsbyrået kontakter kvalifiserte kandidater direkte.

Ved å investere tid og ressurser i rekrutteringsprosessen, kan du unngå de store kostnadene en feilansettelse fører med seg og bygge et sterkt og velfungerende team.